Fremtidens jordbruk er her, takket være norsk forskning og teknologi

Bruken av plantevernmidler er en av de store utfordringene i moderne jordbruk. De beskytter avlingene våre, men har en høy pris for bønder, miljø og helse. Norske forskere og teknologer har utviklet en løsning som kan endre dette grunnleggende: DAT EcoPatch. 

Gjennom et innovasjonsprosjekt i næringslivet støttet av Forskningsrådet, har Dimensions Agri Technologies (DAT) – i tett samarbeid med Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) – utviklet en smart sensorløsning som gjør det mulig å identifisere og bekjempe ugress på en presis, skånsom og kostnadseffektiv måte. Resultatet er en forbedret teknologi som både gir bedre avlinger og tar bedre vare på miljøet. 

– Vi så at ugress vokser og formerer seg i øyer, og tenkte: hvis vi bare kunne sprøyte der det faktisk er ugress, ville vi kunne spare store mengder sprøytemidler, sier Kristian Kaurstad Morthen, daglig leder i DAT. 

Presisjon i hver dråpe 

DAT EcoPatch bruker avansert maskinsyn og kunstig intelligens til å analysere åkeren i sanntid. I stedet for å sprøyte hele feltet, lokaliserer teknologien nøyaktig hvor ugresset befinner seg – og sprøyter kun der det er nødvendig. 

Sensorene monteres direkte på eksisterende sprøyteutstyr og styres av en kraftig datamaskin som analyserer bilder av plantene mens traktoren beveger seg gjennom åkeren. Resultatet? Inntil 90 prosent reduksjon i bruk av plantevernmidler samtidig som mange bønder opplever økt avling i de områdene som ikke sprøytes. 

– I gjennomsnitt reduserte vi sprøytemiddelbruken med 45 prosent i 2023 og 2024 og i tillegg får bonden med seg 5 prosent økt avling i usprøytede områder. Det betyr at vi får mer ut av mindre, sier Morthen. 

Bonden som innovasjonspartner 

Teknologien er utviklet i tett samarbeid med bønder. Og nettopp det har avgjørende for å lykkes. 

– Det har vært essensielt å utvikle dette i samspill med bønder. De kjenner utfordringene i felt og har gitt oss verdifulle innspill underveis, sier Morthen. 

En av dem som har vært med i testingen er kornbonde Asbjørn Dahle på Sørum i Gjerdrum: 

– Jeg er utdannet ingeniør og interessert i teknologi. Når det kommer et produkt som kanskje bidrar til å øke avlingene og dermed inntektene, samtidig som det reduserer kostnadene og miljøbelastningen, så er det veldig spennende å bli med på det, sier Dahle. 

Forskning som fundament 

Det er ikke bare teknologien som er smart, det er også kunnskapen som ligger bak. Forskere fra NIBIO har bidratt med agronomiske modeller og innsikt i hvordan ugress utvikler seg gjennom vekstsesongen. 

– Prosjektet med Forskningsrådet har gjort det mulig å utvikle algoritmer som ikke bare finner ugress, men som kan skille mellom ulike typer. Det gjør at bonden kan sprøyte med kirurgisk presisjon, forklarer Morthen. 

Støtten fra Forskningsrådet har også gitt prosjektet den strukturen og fremdriften vi trengte for å lykkes. 

– Et klart definert prosjekt med aktiviteter og mål tvinger oss til å bli konkrete. Det fungerer utmerket som planverk og holder oss skjerpet. Vi har også opplevd Forskningsrådet som tilgjengelige og imøtekommende både før og under prosjektet, sier Morthen.

Bærekraft som drivkraft 

DAT EcoPatch støtter opp under både FNs bærekraftsmål og EUs «Farm to Fork»-strategi, som setter klare mål for redusert bruk av plantevernmidler. 

– Når vi ser at vi både kan redusere kjemikaliebruken og samtidig bidra til økte avlinger, snakker vi om en løsning som faktisk gir økt selvforsyning. Det er et viktig samfunnsbidrag, sier Morthen. 

Teknologien gir også tilgang til detaljerte kart over ugressforekomst og sprøytemønster, noe som hjelper bøndene med å planlegge videre tiltak mot ugress gjennom sesongen. 

Et teknologiløft for hele jordbruksnæringen 

DAT EcoPatch viser hvordan forskning og teknologi kan gjøre landbruket både grønnere og mer lønnsomt. Og dette er bare begynnelsen. 

DAT jobber nå med å tilpasse teknologien til nye avlinger og bruksområder – blant annet gras og raps – og ser også på bruk av bildedata til variabel gjødsling og annen presisjonsstyring. 

– Vi håper DAT kan bli en nøkkel til mer presis bruk av innsatsfaktorer i landbruket, fra sprøytemidler til gjødsel og såkorn. Det handler om å produsere mer mat på et gitt areal, men med mindre belastning enn i dag, sier Morthen. 

Prosjektet viser verdien av samarbeid mellom forskere, teknologer og næringsliv, i tillegg til hvordan offentlig støtte til innovasjon kan bidra til å forme fremtidens matproduksjon.